fredag 22. november 2013

Tv- Reportasje

Vi fikk i oppgave å lage endten en radioreportasje eller en tv-reportasje. Alle som valgte tv-reportasje skulle gå sammen 2 og 2, mens radioreportasjene skulle gjennomføres individuelt. Jeg gikk i gruppe med Cato, og vi valgte å jobbe med spørsmålet om kommunesammenslåing i Gjesdal. Vi satte i gang med research for å få bedre kunnskap om dette på forhånd, før vi jobbet med forberedelser til intervju med ordføreren i Gjesdal. Vi begynte å tenke bl.a på hva vi kunne filme hos ordføreren som kunne bli brukt mens han snakket i reportasjen. Ideer om at han skulle ta på seg ordførersmykket, at vi skulle filme storahuset og ting som gjenspeilte at vi oppholdt oss i Gjesdal, var også ting vi planla så godt som mulig. Likevel må jo noe bli tatt på sparket. Noe som ikke ble tatt på sparket var anslaget vårt.

Vi gjennomførte et anslag som var noe utenom det vanlige. Bildet vekker oppmerksomhet og er et virkemiddel som tydeliggjorde hva som ble sagt, om at den borgelige regjeringen ønsket å fjerne grenser for å danne færre men større kommuner. Jeg vil si at anslaget vekker nysgjerrighet. 

Videre fortsatte vi kjapt med en presentajson av hvor dette foregikk, og forklarte hvem, ved å si at innbyggerne i Gjesdal kommune er skeptiske til kommunesammenslåing, før vi startet å vise intervjuene.
Et annet virkemiddel jeg brukte i min reportasje for å dempe støyen i første intervju, var å vise et klipp av raslende blader med noe lyd, før intervju klippet startet. Dette fordi et bytte til intervjuet utendørs med vind og bladlyd som bakgrunnsstøy ville bli behageligere.



Vi er svært klar over at vårt svakeste punkt i reportasjen er lyden. Pga mye vind/airkondition og dårlig lydopptager til situasjonen, ble lyden dårlig i spesielt 2 av intervjuene. Vi prøvde sårt å få ordnet dette mest mulig i audition i etterskudd, men det ble likevel ikke særlig bra selv etter hjelp av lærere. Da vi prøvde å fjerne støyen, ble stemmen til ordføreren svært metallisk. Derfor bestemte vi å at det ville være mer natrulig med den originale lyden. 

Videre i APUS kommer da utfylling, noe vi brukte ordføreren til. Han var en viktig informasjonkilde for oss, og sammen med innbyggerne i Gjesdal avgjorde de hvordan vinklingen i reportasjen skulle bli. Ordføreren gjorde ikke redigeringen lett for oss. Han snakket sakte og lenge, og til vanlig når noen bytter emne tar de en liten pustepause. Dette gjorde ikke ordføreren, han startet på neste emne nesten i samme ord som han avsluttet det forrige. Det ble en vanskelig jobb å da klare å velge ut det viktige han sa, uten å måtte ta med mye unødvendig snakk. Jeg brukte også virkemiddel for å kunne jukse litt i denne sammenheng. Der jeg hadde klippet vekk unødvendige ting han sa, la jeg inn bilder av f.eks hånda hans for at det ikke skulle merkes at jeg hadde gjort dette.


Til avslutning hadde vi ordføreren som utfyllte det vi hadde snakket om, og for å avrunde det hele tydeligere la vi på ordførersmykket som siste bilde til ordføreren sluttet å snakke.

Noe mer erfarne journalister ville ha gjort i vår situasjon, var i f.eks ordførerens intervju, å stoppe han og spørre om han kunne gjenta det han hadde sagt. Dette ville brutt opp det sammenhengende snakket, og gikk en tydeligere setning av det han hadde sagt. De ville nok også spurt om viften kunne bli skrudd av, eller om det hadde vært mulig å brukt et annet kontor til intervjuet. Vi burde brukt pels på mikrofon da vi var ute (i stedet for en enkel lydopptager), men vi lærer av våre feil.

Kilder vi hadde var nett, et avisoppslag og ordføreren (innbyggerne). Ordføreren var den beste informasjonskilden for min del. Han svarte nemlig på det vi lurte på.
http://www.hoyre.no/www/politikk/hva_mener_hoyre_om/kommune_og_forvaltning/kommunesammenslaing/

fredag 8. november 2013

Plakat og DVD-cover

Målgruppen for action-komedien vår er ungdom. Gjerne sosiale ungdommer som liker en komedie. Målgruppen liker ordspill humor, og å kose seg i blandt.

Teksten  på plakaten SLAG ORD, er en nøkkel til filmen. Grunnen til at vi ikke har ordet sammensat er at det får en annen mening. Det som kan bli støy med dette, er at mottakeren kan avkode overskriften på feil måte og tenke slagord, som ikke har med filmen å gjøre. Budskapet senderen gir med tittelen, er at ord kan være like vonde som slag, og viser til at filmen kommer til å ha med det å gjøre.

3 Personaer fra målgruppen

Phillip er 14 år, han bor på Orstad i Rogaland og går på ungdomsskole. Han får ukelønn av foreldrene på 200kr i uken. Han er en aktiv gutt, som liker å være med venner og være sosial. Han gleder seg alltid til ukelønnen for da kan han kjøpe sjokolade, men også finne på ting som bowling med kompiser. Han eier en pc og har en enkel nokiatelefon.
Maria er 22 år, hun bor i leilighet i Haugesund og går på juss studie og skal bli advokat. Hun jobber på rideskole og tjener 15 000kr i måneden. Hun er en travel person, som nyter det når hun endelig får en frikveld. Da går hun gjerne ut med kjæresten på kino, og ser en gøy film. Hun har en Mac, en Iphone og flatskjerm tv.

Nikolai er 17 år, han bor i Bergen. Han går på videregående skole på linjen design og håndtverk. Han har fått en deltidsjobb i klesbuikken Carlings, og tjener 2500kr i måneden. Han er en høflig, søt gutt, som gjerne blir med jentene på shopping. Han er moteriktig og har motivasjonen til å jobbe, fordi han ønsker å kunne kjøpe merkeklær. Han bruker fritiden sin ute på byen med vennene sine. Han er "avhengig" av å høre musikk, og hører på musikk hvor enn han går. Han ønsker seg et AKG headsett, har en Mac, en Iphone, en Ipad og egen tv på rommet sitt.

Plakat

Det som kjennetegner en filmplakat, er at den inneholder en tittel, en tagline, ofte er skuespillerne med. Den er ofte et kunstverk i seg selv. Den skal vise et øyeblikksbilde av filmens essens. Den skal ha sammenheng med filmen, og forklare noe om hvordan filmen er.

I min plakat bruker jeg kun fargen rød. Rød symboliserer både fare og kjærlighet. Jeg har tittelen i forgrunnen, deretter protagonisten som stikker frem. Bak protagonisten vises tydelig en mystisk mørk antagonist. I venstre hjørne har jeg med mentor. Mentor er gammel og har langt skjegg, som er tegn på at han er klok, på plakaten ser protagonisten opp til mentor. Plakaten fanger målgruppen ved at teksten er humoristiske ordspill. Fonten som ble brukt på tittelen er tegneserieaktig og passer til resten av plakaten. Den er humoristisk men samtidig røff og viser til en røff situasjon i filmen.